Foto: Camilla Bergan / HSMAI

Stolte og glade vinnere!

Endelig kunne bransjen igjen hedre reiselivsbedriftene gjennom HSMAI Awards Norway, Reiselivets Oscar. Tirsdag kveld rullet HSMAI ut den røde løperen på Clarion Hotel Oslo og bransjen kunne feire seg selv. Etter 2 tøffe år ønsket HSMAI å løfte frem de som har evnet å omstille seg, gått nye veier og lykkes i annerledes-årene 2020 – 2021, og det ble gjort til gangs. Det var magisk stemning og mye følelser.

Den gjeveste prisen, Færda prisen (gikk til Britannia Hotel som har utmerket seg på en rekke områder. Mest overraskende og ikke mindre gledelig var det at lille Skåbu Fjellhotell vant prisen som Årets Ledestjerne og gull for deres bærekraftsinitiativ sammen med SkiStar. Den høythengende æresprisen ble delt ut i år til Knut Meiner i Komon-Stageway og Årets Kundeinnovatør ble Nina Dalen Skaara i DNB.

Årets Unge Leder ble Robert Amundsen. Årets Unge Hotelier ble Hero Azeez og Årets Hotelier ble Thomas Ødegård.

Årets Ledestjerne 

Årets Ledestjerne skal være til inspirasjon for andre. Det gjør denne kandidaten til gangs. Gjennom en tøff tid som de fleste av oss kjenner konsekvensene av, har denne kandidaten stått i stormen, evnet å omstille seg, vist kreativitet, innovasjon, og pågangsmot. De har ikke bare holdt hjulene i gang, men evnet å skape mye nytt i tillegg. De har iverksatt mange nye tiltak og produkter under pandemien. Dette har gitt resultater på kort sikt, og som i tillegg vil vokse og vare i fremtiden. De er tvers igjennom bærekraftige med betydelige hensyn til miljø, lokal samfunnet, de ansatte, og av økonomisk verdi. Eventyret startet kanskje i 2008, tuftet på gamle tradisjoner, og som nå driftes med god snøballeffekt. Med nye og gode ideer og samarbeid inkluderer de mange til å ta del i sin vekst, som igjen skaper positive ringvirkninger og vekst for andre. Denne bedriften drives med stort hjerte.

Denne kandidaten har gjennom pandemien gått i bresjen og vist at «vi er her, vi gir ikke opp». Det er med stor glede at HSMAI deler ut prisen Årets Ledestjerne til – Skåbu Fjellhotell

Cosmopolitan, 17.01.2024

360 Eat Guide, desember 2023

Vennice Magazine, høst 2023

Modern Luxury Manhattan 10/2023

A taste of Norway – magasin utarbeidet av visitnorway.com

Finansavisen, 16.janaur 2019

Finansavisen, 16 februar 2019

En tragedie og en rekke tilfeldigheter førte til at Bærums­generasjoner, uten noen erfaring, driver et familiehotellmed Michelin-kokker og en fjellgård i Skåbu.

HILDE ORELD

– Livet gikk fra himmel til helvete i løpet av ett sekund. Jeg mistet identiteten min. Jeg visste ikke hvem jeg var. Å skulle fortelle 3-åringen og 6-åringen at jeg kom hjem uten pappa, er den vanskeligste samtalen jeg har hatt, sier Jannicke Haug Doksæter.

Året var 2008. Sammen med et vennepar var Jannicke og ektemannen Per på skiferie i de østerrikske alper. Per fikk hjerteinfarkt og døde der og da.

– Jeg jobbet som salgssjef i Aller Media. Så ble jeg alene i sorg. Jeg klarte ikke å ha den stillingen lenger. Alene, i sorgen, med to små barn. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.

I lang tid muret hun seg inne på dagtid, orket ikke treffe noen. Som om ikke dødsfallet til ektemannen var nok, var også boligen nærmest totalskadet på grunn av en vannskade som hadde skjedd da ekteparet var i alpene. Da håndverkerne, som ble utsendt fra forsikringsselskapet ankom, visste de ikke en gang at hun var hjemme.

Jannicke hadde en lykkelig barndom med mor, far og søster i Bærum. Faren drev egen bedrift. – Jeg vokste opp med at det en dag sto en flaske dyr vin på bordet. En annen dag hadde vi kanskje ikke en gang råd til å kjøpe bananer. Alt var avhengig av hvordan bedriften til pappa gikk.

Den samme Bærumspappaen hadde alltid hatt en drøm om å eie og drive en gård. Siden han var barn, bar han på denne romantiske gårdsdrømmen.

– En måned etter at Per døde, kom Lykkja fjellgard ut for salg. Det var en advokat som skulle selge den og mange ville kjøpe. Pappa fikk tips av advokaten om å skrive et personlig brev til eieren. Han var opptatt av hvem som skulle bli ny eier og ville ikke selge til hvem som helst.

Jannickes pappa skrev et brev hvor han også fortalte om datterens tragiske tap av ektemannen. Det traff eieren så personlig at han sa «Jeg trenger ikke treffe andre. Du får kjøpe den».

Fjellgarden består av mellom 20 og 25 hus fra 1500–1700-tallet og 160 villsau. – I begynnelsen hatet jeg den gården. Mamma og pappa var der hele tiden, mens jeg satt hjemme i sorg med mine to barn. Pappa gikk all in; tok Landbrukshøyskolen i en alder av 60 og lærte seg å kjøre hest og vogn da han var 65 år. De fortsatte også med villsau, selv om de ikke hadde peiling på hverken dyr eller gårdsdrift.

De første årene var Haug Doksæter der med barna på ferie både sommer og vinter. Det første hun falt for, var naturen. Fjellene, lyset, stjernehimmelen, stemningen. Det var terapi. Etter hvert ble hun også kjent med den særdeles gjestfrie og inkluderende lokalbefolkningen. – En dag sa pappa: Nå er vi blitt bed & breakfast-eiere!

Det lokale samvirkelaget hadde flyttet, og de tomme butikklokalene var et sammensurium av leiligheter, en sovesal og et spinkelt forsøk på å drifte en café. Alt gikk på lykke og fromme. Likevel var lokalet selve hjertet i bygda. – Pappa tok over og skulle bare fikse «litt», sier Haug Doksæter og himler med øynene. En av håndverkerne som jobbet på oppdrag fra forsikringsselskapet hjemme hos Haug Doksæter, var Henrik Sverdrup Beston. Han er tømrer og endte opp med å bli kjæreste og senere samboer med Haug Doksæter. – Det viste seg at det var mye som måtte gjøres, sier tømreren og kikker megetsigende på sin samboer.

Det ble familieråd: Skulle de ta steget fullt ut og bygge hotell? Skulle de holde seg til den opprinnelige planen og lage bed & breakfast? – Kjøpet ble gjort på impuls med hjertet og ikke med hodet. Pappa hadde solgt bedriften sin og kunne sikkert ha brukt pengene på noe langt mer fornuftig. Samtidig var vi litt lei oss for at alt liv i Skåbu sentrum ble borte. Det endte med at vi rev lokalene og bygget dem opp igjen som et lite, lodge-aktig familiedrevet hotell. Det er luksus og ikke spart på noe, samtidig som atmosfæren er avslappet og gjestfri. Vi nikker oss enig.

For halvannet år siden var det Henrik og Jannicke som hadde familieråd. Skulle de flytte fra Bærum til Skåbu og ta med seg barna? – Vi ble enige om å prøve i ett år for å hjelpe mamma og pappa med hotellet. Barna var ikke spesielt glade. Nå går sønnen min på videregående på Vinstra og stortrives. Datteren min går på ungdomsskolen her og har hatt en kjempeutvikling. De er bare seks elever på trinnet og skolen er Norges første og eneste offentlige entreprenørskapsskole (2014). Det er en EU-modell som skal innføres på alle norske skoler, og elevene brenner for denne modellen. I fagsammenheng snakkes det om at Skåbu driver fremtidens skole.

– Jeg var kanskje den som brant mest for dette. Jeg hadde full jobb i hovedstaden og mye jobb her oppe. Jeg ble sliten av all pendlingen og var litt lei jobbingen med forsikringskundene. Dessuten elsker jeg jakt og fiske. Jeg er en sanker og vil gjerne fange alt jeg skal spise selv. Det trakk meg også opp hit, forteller Beston. Kokken avbryter samtalen. Det er tid for lunsj, og på kjøkkenet har han tryllet frem både elggryte og hjemmelagde dumplings fylt med villsau. Bakt brød har han også gjort. – Vi har to kokker her. Begge har bakgrunn fra Michelin-restauranter, sier Haug Doksæter. Mens vi nyter den norsk-asiatiske fjellretten, fortsetter hun: – Vi åpnet for et drøyt halvår siden, selv om hotellet ikke var helt ferdig. Vi startet kanskje litt før vi burde, for midt i hotellåpningen skulle vi lage rutiner, ta oss av booking, drive hotell og restaurant. Ingen av oss kunne noe om dette. Mange ganger tenkte vi at dette er helt galskap. Hva gjør vi?

Det som har skjedd siden åpningen, er at gjestene har takket dem fordi det er blitt så fint. Det er ikke et A4-hotell drevet etter hotellfagboken.

Hotel of the Month, Norway

Home is where the heart is; visit the family-run farm and hotel in the Norwegian mountains

Over the last ten years, three generations of the Haug family have relocated from the suburban town of Bærum outside Oslo, Norway, to the village of Skåbu, high up in the Norwegian mountains. There, they run a farm and a hotel with history, soul, and spectacular nature and surroundings.

By Alyssa Nilsen 

Located at 870 metres above sea level in the scenic mountains of Gudbrandsdalen, Skåbu is the highest village in Northern Europe. Surrounded by three nature reserves, breathtaking views and untouched wilderness, you can find Lykkja Fjellgard, a farm with a history dating back to the 1830s and with some houses that are even older. Since its humble beginnings, the farm has expanded, changed owners and been modernised, but has still managed to keep the soul and the charm of a typical mountain farm, with its 20 traditional timber buildings circling a grassy yard. The Haug family runs the farm themselves, including a dog, a horse, and a heard of wild sheep and ram, the latter of which they sell the meat and skins of at the farm, and through outlets both in the local area and across Norway. In addition to this, the crafty family have recently opened a brand new hotel nearby − Skåbu Fjellhotell. 

Using one of the historical houses in the centre of the village, and building on its history as a natural gathering point for the villagers, the building has been restored and now features 11 rooms and six apartments. The hotel puts a big emphasis on being a high-quality resort and aims to be a relaxing and cosy place that will feel like a home away from home for its visitors. It also boasts its own restaurant serving seasonal foods based on local produce and traditions. “Guests almost come into the kitchen to thank us for the meal, that’s how at home they feel at the hotel,” Jannicke Haug Doksæter says, making sure to point out that both guests and those only passing through are equally welcome to step inside for a meal. They also take bookings for weddings, company outings and parties, tailoring the stay to each individual booking.